HR-2020-1843-A

Sammendrag:

I tvist mellom tidligere samboere om fast bosted for deres to barn kom Høyesteretts flertall til at barna fortsatt skulle ha fast bosted hos mor etter at hun hadde flyttet med dem til en annen kant av landet, jf. barneloven § 36. Flyttingen skjedde som en reaksjon på at far hadde kjøpt hus ved siden av hennes hus. Hun hadde ikke overholdt varslingsplikten etter barneloven § 42 a. Barna ville helst bo hos mor. Risikoen for skadevirkninger ville være større ved en overføring fra henne til far. Hensynet til best samlet foreldrekontakt trakk på den andre siden i retning av at barna bodde fast hos far. Det ble videre uttalt at bruddet på varslingsplikten ikke kunne føre til skifte av fast bosted med mindre dette ville være til barnas beste ut fra en konkret totalvurdering. Mindretallet på to dommere, som kom til at det beste for barna ville være overføring til far, la større vekt enn flertallet på bruddet på varslingsregelen. Dissens 3-2. (Rt-sammendrag)
Henvisninger: Barnelova (1981) §36, §42a

Link til avgjørelse: https://lovdata.no/pro/#document/HRSIV/avgjorelse/hr-2020-1843-a?searchResultContext=1423&rowNumber=1&totalHits=5